Das Selbst sagt zum Ich: "hier fühle Schmerz!" Und da leidet es und denkt nach, wie es nicht mehr leide - und dazu eben _soll_ es denken.
Selvet sier til jeget: "Føl smerte - her!" Og da lider jeg'et og tenker etter hvorledes det skal unngå å lide - og nettopp derfor skal det tenke.
The Self saith unto the ego: "Feel pain!" And thereupon it suffereth, and thinketh how it may put an end thereto — and for that very purpose it IS MEANT to think.
La memo diras al la mio: "ĉi tie sentu doloron!" Kaj jen ĝi suferas kaj pripensas, kiel ĝi ne plu suferu — kaj por tio ja ĝi devas pensi.
Le _soi_ dit au _moi:_ "Eprouve des douleurs!" Et le _moi_ souffre et réfléchit à ne plus souffrir - et c'est à cette fin qu'il _doit_ penser.
El sí-mismo dice al yo: «¡siente dolor aquí!» Y el yo sufre y reflexiona sobre cómo dejar de sufrir - y justo para ello debe pensar.
Il Sé dice all'Io: 'Ecco, avverti il dolore!' E quello soffre e pensa come riuscire a liberarsi dal dolore; e proprio per ciò deve pensare.
Само говорит к Я: "Здесь ощущай боль!" И вот оно страдает и думает о том, как бы больше не страдать, – и для этого именно должно оно думать.
"Саме" промовляє до "я": "Тут відчуй біль!" І ось "я" страждає і думає, як перестати страждати,— і власне для цього воно й повинно думати.
Samość mówi do jaźni: "tu ból czuję!" I wówczas cierpi ona i myśli, jakby usunąć cierpienie, - i poto właśnie myśleć powinna.
Prapodstata praví k já: "Zde ciť bolest!" A tu trpí a přemýšlí, jak by už netrpělo - a pravé proto má přemýšleti.
Prapodstata vraví k Ja: „Tu cít' bolest'!" A ono tu trpí a premýšl'a, ako by už netrpelo - a preto má premýšl'at'.
Tuomet šis Pats tam Aš ir sako: "Pajausk čia skausmą!" Ir ima kęsti jis ir sukti galvą, kaip tos kančios nusikratyti - ir būtent taip p r i v a l o jis galvoti.